002 og 107

Menkong and the rivers

Utforsking av elven må til når du e i nærheten av fiskefolket, havfruer, dorgegjengen og lokale som bare elsker å bosette seg så nær vannkanten som mulig.

Feats2 besøker Killing Fields

Etter noen knallharde innkjøringsdager i Phohm Pehn var deti dag på tide å utforske byens turistattraksjoner. Og siden vi var i det alvorlige hjørnet stod valget mellom Killing Fields eller torturfengselet S-21. Vi valgte Killing Fields som er en rimelig sterk opplevelse, men som ikke akkurat innbyr til god stemning. Så vi velger heller å la dagens innlegg handle om Tuk tuk turen til og fra, og alt det morsomme som trafikken her nede har å tilby! Faktisk er den så bra at etter en fuktig kveld på byen på Lørdag, så valgte vi å bestille noen øl og 5$ i Tuk tuk rundt i byen heller enn å dra tilbake på hotellet. Så bedre med litt lettbeint underholdning enn deprimerende massegraver sier vi. Feats2 skal ikke bidra med dårlige vibber og vi henviser til Wikipedia for de som søker ekstra informasjon om Killing Fields. De er superflinke på slikt.

Mye kan sies om Kambodsja men mopedkjøring og generell trafikk er de gode på. Man driver mest med høyrekjøring men det er mer veiledene enn en absolutt sannhet. Kommer man fortere frem på andre siden bytter man selvfølgelig. Litt forvirrende for oss trege Nordmenn men veldig logisk for dem her nede. Rødt lys er likedan. Det betyr bare at man må følge litt ekstra med før man braser ut. Største bil bestemmer og det er jo en grei regel å forholde seg til i grunn.


Bare fantasien som setter grensen for hva som kan lastes på en moped i Phohm Pehn.


Ser jo unektelig litt trangt ut, men tenk over det.. Hvorfor i alle dager gå til innkjøp av en dyr varebil når en moped gjør minst samme nytten bare man laster den riktig?

Og skulle det mot formodning skorte på plassen henger man jo så klart på en tilhenger. 11 meter moped er en utfordring i lyskryss men øvelse gjør mester.



Siden både Dong-Lee og Gri-Ning er lastemestere av yrke så er det klart man stopper opp når man møter sine overmenn. Her er gutta fire kilo fra å ryke på balansen. I Kambodsja er grensen når forhjulene løfter seg fra bakken. Dog bra å se at lasten er stroppet i alle retninger i opp til 1/5 dels G. Vi bøyer oss i støvet.

FEAST2 gjør seg klar til å se Liverpool - Man Utd. Forøvrig en bra kamp med god stemning. Iallefall for noen av oss..


Møren stiller seg opp foran en av Paul Potts massegraver, men lite god stemning for turistattraksjon å være..

Tuk tuk driver welcoming u to feats2

Skal ikkje alltid vær lett å gjennta en setning når du e kjeeempe "trøtt" :P !!

Nattprat med hotell crewet

Etter en liten tur i Phnon Penhs natteliv, som blei avsluttet med 1 times sight and the singhs, blei vi invitert på en kald bruning utenfor hotellet. Hotellets manager, en som visstnok var veldig god å "rappe" og noen sjåfører hold oss med selskap utpå de seine nattetimer.

Den eiene sjåføren som skal introdusere fa east and then some 2, sovnet på scootern, så han blei desverre ikkje med på bildet :P

Men måtte no knipse et lite bilde av vår gode sjåfør ..

Kort bildereportasje fra Cambodia og de

Utsikt over promenaden i Phnon Penh, med en benkluring i kanten.

På nedsiden renner Mekong river som strekker seg gjennom alt for mange land.. opptil 5km brei bli det sagt.Viktig med litt seriøs info på bilda innimellom :P

Taxier kommer i mange varianter, dette er vel den mest safe "taxien" vi har sett.

Viktig å få med så mange folk som mulig på et lass.

Munkholmen har flyttet fabrikken sin midlertidig ned i varmere strøk.

Gutta boys var ikkje så glad i vinter, kulde og ski wm i Oslo.. så fagforeningen fikk trumfet igjennom en periodefabrikk på vingen ved Menkong elven.

Dong-Lee ved munkholmfabrikkens pauserom, her kunne du ta deg en pust i bakke nummer en og en liten blås om du driver med sånne greier.
Po-Sing ved elvebredden .. en tilfeldig forbi som passerte fikk det ærefulle oppdraget med å knipse bilde med et kamera han aldri hadde sett lignende til før. Faktisk bare flaks at det kom et bilde ut av den lokale rassleren.

No e no det kveld igjen her.. så ansatte på hotellet har invitert oss ut på en nattklubb som dei sjøl driver rett bort i høgget :)

McDong-Lee.. Phnon Penh, Cambodia

Afro-Lee klar for kvelden

Photo & then some - day 2 - Phnon Penh

Tuk & the tucks gjengen sparer apostlene for litt mørbanking
Hair there and then some i sveisesytem apparatet

Det nye innen piratvirksomhet i Phnon Penh er piratbøker.. går som hakka møkk her nede.

Denne lille lokale bokhandleren kom til fots, som alle andre. Skal ej gi et anslag så he oss vel blitt innvadert av ca.200 mobil bokhandlere idag. Grei skuring det

Den lokale gærningen Angkor har fått tak i oss .. et "par" ganger :P

Cucumber Cut

Heisan sveisan på degsan.. ny dag i Phnon Penh og gammle muligheter.

Etter trakking gatelangs og ekstremt mange cazy inntrykk, tok Mr T og McMøre inn på en hårsveiser sjappe for å rette opp systemet.

Gratis ansiktsmassasje og agurk pedikyr va selvfølgelig innkludert i prise! Liten familie bedrift med en dreven frisør som fikk the norwegians til å skinne i glansen eller nokke sånt, toppa heile formiddagen. Tar livet ekstremt med ro her å bruker apostlene som fremgangsmetode.. så lenge ikkje tuk tuk sjåførane greie å lure oss inn i en meir comfy sittestilling.

Dong-Lee og Gri-Ning nyter en bedre spa behandling i fasjonable Phohm Pehn

Dagens høydepunkt: Firsørtime inkludert ansikt masasje med agurk vri og

den pakken der = 7$ !

Far east & the Cambodians

Ka skal man sei.. vi havna no opp i Kambodsja, Phnon Penh etter en times diskusjon rundt avgangstavla i Bangkok. Akkurat ankommet hotellet etter en lite rastepause med taxi sjåføren ved flyplassen. Super hyggelig folk her som tar oss ekstremt godt imot. Har slengt legemet inn på rommet for en kjapp dusj og litt avslapping.

Meir å gled seg til imrg når vi kjører en lengre oppdatering rundt siste tidens hendelser og strabaser.

Dong-Lee & Gri-Ning .. Phnon Penh

In transitt

Da var endellig Far East & then some 2 i startgropa for Dong-Lee.

Akkurat slått meg tilro på JOE & THE JUICE i transitthallen i CPH.

Bestillte den velkjennte klassikern "Energy Shake" som går for å vær den suverene oppladningen, før du skal ta slippersene under armen i 10 timer og fly sammen med 250 andre smeltedigel humans. Energy Shake er en blanding av raspberry og banana grunnstoff, som stakes sammen av en dansk drenge med feita hipp og litt hop på pop anlegget. God start på turen må ej sei, sjølom ej e litt segen i systemet.

Planen for morgendagen: Mr T stiller på Bangkok internationale flyplass og tar imot McMøre. Dra videre til enten Malaysia,Kambodsja eller nokke lignende, for å finne en kvitt krit strand eller ka det noe for pokker heite :P Leie en bunga and the lows som e så nære strandkanten at du våkna av tidevannet skvulpa over eine storetåa. Montere en køye med heng på, for så å legge kroppen på toppen :)

Over ut og inni FreeTaxen

Dong-Lee

Dong-Lee klar for take and the offs

Da he sjølvaste McMøre pakka snippveska og komt seg utpå Flesland.

Mr T aka Gri-Ning stiller med flagg og full jubel i BKK om 16 timer

C u when I get there..if I ever get there :O

Er Gri-Ning gått bort?

Ryktene om Gri-Nings bortgang kan bekreftes å være betydelig overdrevet. Likeså ryktene om at også han sitter fengslet i Østen mistenkt for barnedrap...

Sannheten er faktisk den at Gri-Ning skammer seg. Han har nemlig tatt inn på RESORT.. Løfter ikke en finger hele dagen. Blir matet klokken 07, 13 og 19 og blir ellers oppvartet fra morgen til kveld. Ikke setter han sammen sitt eget dykkerutsyr. Faktisk bærer han ikke engang sitt eget undervannskamera til båten. Man har da et par båtmenner som kan gjøre denslags oppgaver.

Resorten kalt Bastianos ligger en liten båttur unna byen Bitung på Sulawesi i Indonesia. Stredet det dykkes i kalles Lembeh Strait og er annerkjent for å kanskje å være verdens beste sted for macrofotografering under vann. Grunnet havstrømmer og noen nærliggende vulkaner er det optimale forhold for å finne all verdens kryp.

Dykkingen kan trygt sies å ikke være noe for enhver. Søppelet florerer, få koraller og egentlig mest svart kjedelig sand. Men om man har en god guide, en porsjon tålmodighet og en nerdefaktor på 110 kan man finne de mest merkelige skapninger som ligger kamuflert her. Så her tilbringes dagene mest under vann. To dykk om morgenen, et om ettermiddagen og gjerne et etter det er blitt mørkt også. Faktisk såpass mye at Gri-Nings ører etterhvert har begynt å streike og arbeider for tiden på 35% kapasitet. Så i dag ble det vist moderasjon og bare dykket to ganger...

Legger ved et par snapshots for å prøve å illustrere galskapen.

En fisk vil vel mange si. Så feil kan man altså ta. Det man her fokuserer på er at denne spesielle fisken er infisert av en parasitt. Som man kan se står borret ned i ryggen på den.

Dette må da vel være et bilde av en annemonefisk, også kjent som nemo? Neida, feil igjen. Dette er et bilde av en parasitt. En type som finner veien inn i munnen, spiser opp tungen til fisken(!) før den tar tungens plass og lever et koselig liv som fiskens tunge. Vel 25 fine minutter ble tilbragt på 15 meters dyp liggende foran denne fisken mens jeg bare ventet på at den skulle åpne munnen...... Har ventet lenge på denne sjansen, tro det eller ei!

Blue Ring Octopus har man letet etter i åresvis uten hell, og bestillte den(sammen med mye annet) til guidene når jeg kom. Når man først fant denne skapningen på størrelse med en golfball tilbragte likgodt Gri-Ning 40 minutter i dens selskap. Giftig som fy er den også visstnok.

Som man skjønner. Det har rablet fullstendig for Gri-Ning. Nerdenivået var gale fra før men har toppet seg nå. Når dagens reke blir middagens samtaletema er det grunn for bekymring. På tide Dong-Lee tar ansvar og kommer nedover og får orden på sakene??

Hva gjør Gri-Ning på ?

No e det timer og dager siden vi har hørt fra vår kjære superblogger mr.T .

Skal ikkje slenge under en benk at det kan vær dårlig med internett tilgang i Sulawesi, eller har han fått skrivesperre etter den knallharde åpningen de første ukene?

Skrabl ned eller smør på en kommentar til blogginnlegget her, og vinn en eksklusiv suvenir fra de indonesiske jallamarkedet.

Nå er det forresten bare en ukestid til Dong-Lee inntar østfronten, så da skal våre kjære lesere få noen fantastiske filmproduksjoner å kose seg med fremover.

Sulawesi, Indonesia

Etter at flyet hadde jaget bort de fem geitene som hadde forvillet seg inn på flyplassområdet i Dili, Øst-Timor var det bare for Merpati og sette kursen atter igjen mot Bali, Indonesia. Der ble man jo som vanlig møtt av titusenvis av turister så det var bare å finne et fly bort derifra så fort som bare mulig. Valget falt på øyen Sulawesi med det glimrende flyselskapet Lion air som hadde ledig billett allerde to timer senere. Dette var ingen problem for Luc å fikse. Han fikk jobben i billettluken allerede i en alder av ni grunnet sine eminente engelskkunnskaper. Han kunne over seksti forskjellige ord. Hyggelig type. Og nok et eksempel på at barnearbeid ikke per definisjon er noe negativt.



Luc(9 1/2) viser stolt frem sin nye uniform i Lion Air

Lion Air viste seg forøvrig å være et topp valg. Billig. Ikke ute etter å ta Gri-Nings sårt oppsparte midler i overvekt grunnet dykkerutsyr, og fly som så ut som de var bygget etter krigen. Noe som må være bra av Indonesisk standard. Ikke bare det men undertegnede ble også plassert ved nødutgangen for å være flyvertinnenes høyre hånd i tilfelle skandalen skulle bli et faktum. Der fikk jeg utlevert evakueringsplan samt et religiøst hefte som jeg ble litt usikker på hva jeg skulle med... Jeg tolket det iallefall slik at det var noe jeg skulle lære meg utenat i anledning oppgaven som sikkerhetsansvarlig på denne flygningen. Meldingen lød;

" We seek the help of Allah, the most gracious, the most Mercyful who has bestowed upon us the will and ability to use this aircraft, without whom we are helpless. Verily. God alone we worship and to God alone we shall return. Oh Allah, shower us with your blessings and protect us on this journey forom any hardship or danger"




Allah stilte iallefall opp og fikk oss trygt frem. Takk til han for det.

Klokken 22 landet flyet og Gri-Ning lærte på den tunge måten at hotell ikke nødvendigvis er lett å oppdrive i Manado, Sulawesi på Valentines day klokken elleve om kvelden... Da skal tydligvis disse indonesierne ha sin årlige kosestund. Men til slutt fant man da et værelse som ikke engang noen hunder ville hatt seg i. Koselig det.

Adios Øst Timor

Da var det på tide å si takk og farvel til nydelige Øst-Timor. Prisene var dyre. Regntiden var godt igang og minnet i perioder om Bergen i Oktober. Jentene var ikke noe særlig å titte på for å si det pent. Og dykkingen på denne tiden av året var vel ærlig talt ikke bedre enn middels heller. Likevel var det noe fasinerende med stedet. Lite turister, et veldig hyggelig folkeslag og vakker natur. Vi her i FEATS2 gir tommelen opp og går for en anbefaling. Og hopper på flyet til Bali og derfra videre til Sulawesi i Indonesia.







Ville du sendt dine unger på denne skoleveien?



Christian viser seg som den fødte krokodillespotter







Kvinnene setter stussen i været og gjør det på gamlemåten



Mens mennene selvfølgelig ikke gidder slikt tull og heller kjører nymotens maskineri. Litt innkjøringingsproblemer må man allikevel regne med. Det skulle da bare mangle.



Det slår meg at praktbyggverket i Øst-Timors neste største by Baucau allerede har sett sine beste dager....



Ikke noe klaging og syting over dårlig kollektivtransport her i gården nei.




Jesus viser sin sedvanlige beskjedehet ved å sette opp dette slottet.. Ved siden av rønnene folk bor i. Hver sin smak.




Maslows behovspyramide i praksis.
1. Vann
2. En neve ris
3. Liverpool - Chelsea på Canal+




Familen Nyguen har valgt å spesialisere familiebedriften på de to mest populære produktene i Øst-Timor. Machete og spagettisaus. En uslåelig kombinasjon.



New York er det vel ikke, men shoppingmulighetene i Timor må uansett karaktriseres som gode.

The traveler

kommer på kino sommeren 2011

Gri-Ning on the roadtrip

Da var det klart for turens første road trip og turen gikk denne gang til de østligste delene av Timor. Målet med turen var å prøve dykkingen i nærheten av Jaco island som ligger helt på på spissen av landet i meget uberørt natur. Turens reiseleder Volker har planer om å starte en dykkeresort i området og var interessert i å finne ut hvor han eventuelt kunne begynne å bygge.

Turen var lagt opp etter vanlig tysk presisjon og lite var overlatt til tilfeldighetene. Firhjulstrekker var leid inn, 15 dykketanker stod klar og selv nydelige kjøttboller hadde han grillet kvelden i forveien. Gri-Nings eneste oppgave var å være klar klokken 06.00.

Turen var planlagt fra hovedstaden Dili, forbi den neste største byen Baucau og videre til en liten landsby kalt Com. Vi var litt usikker på veiene oppover da regntiden er i full gang her nede og vedlikeholdet av dem må karakteriseres som hakket dårligere enn i Norge. Selv for oss som er vant med gode vestlandsveier.

Man så tidlig hvor dette bar når man fant kvist i vei. ©Brønnøysunds avis

Bekymringen viste seg fort å være betydelig overdrevet. Veiene var av varierende kvalitet men Volker med erfaring fra det tyske Luftwaffe ledet sine tropper trygt gjennom det meste av hindringer uten de store problemene.

Et mindre ras er da ingen hindring. Tiomoretiske Mesta arbeidere er jo også på saken.

Enda plenty med plass før veien er borte og Volker styrer skuten på sikreste vis.

Volkers far krysset Volga i 43 under artilleriild, så dette blir jo barnemat.

Det positive med å reise i regntiden er at landet er grønt og frodig. Og man får virkelig inntrykk over hvor flott landet virkelig kan fremstå.

Gri-Ning nyter det flotte landskapet og poserer villig som en god turist skal gjøre.

Ved com sluttet veien og det var på tide å finne et overnattingssted for natten. Valget falt på det nydelige Com Beach Resort som hadde det meste av fasiliteter. Gri-Ning valgte å ikke være den sedvanlige gnieren han pleier å være ved å bestille et standard rom, men gikk sporenstreks for den eksklusive utgaven kalt "Superior Cottage with Ocean View". Man lever da tross alt bare en gang.

Overraskelsen var derfor stor da det viste seg at det var noen gamle Notar meglere som hadde skrevet hotellets meny. Ocean view var det jo forsåvidt. Dvs at man kunne se sjøen forbi en vei og gjennom noen trær. Superior Cottage viste seg å være en.....ehhh en ombygget container. Rett og slett en gammel pimpet MAERSK container. Trivelig det. For all del. Men kanskje ikke det man hadde forventet til 70 dollar natten..... Inne i containeren ventet en knallhard seng, en dass som ikke flushet, ingen handkle og en dusj som leverte forfriskende isvann. Men til gjengjeld hadde man strøm fra 7 på kvelden til 7 på morgenen. Så alt i alt et godt valg. Man klager da ikke når man er på tur. Spesielt ikke på en tur i turen.

Gri-Ning nyter livet i Container 109. Utenfor var det iallefall fint

Skuffelsen var rimelig kortvarig da vi slengte oss i bilen igjen og tok et par dykk i områdene rundt og fikk oppleve dykking slik det skal være. Nydelige korallrev og en sikt vi ikke har vært i nærheten av her nede tidligere.

Ettermiddagen ble brukt til å rekognosere området for Volkers resort samt å forhandle med en lokal fisker om å ta oss med til Jaco Island neste dag. En liten robåt skulle gjøre susen og gleden var stor da vi hørte at turen ikke ville ta mer enn tre timer....hver vei.

Volker knipser og noterer. Ingen skal iallefall si at disse tyskerne ikke kan organisere og planlegge.

Er jo på mange måter ikke rart at turen tar tre timer når fiskerne skal dorge hele veien til Jaco!

Lokale ungdommer er glad noe endelig skjer i Com og hjelper gladelig til med lasting og lossing.

To be continued...... Gri-Ning holder Lørdagen hellig og velger å ta seg noen øl heller enn å sitte her og skrive blogg. Håper på forståelse for den avgjørelsen. Plutselig tilbake med mer fjas.