Er Gri-Ning gått bort?

Ryktene om Gri-Nings bortgang kan bekreftes å være betydelig overdrevet. Likeså ryktene om at også han sitter fengslet i Østen mistenkt for barnedrap...

Sannheten er faktisk den at Gri-Ning skammer seg. Han har nemlig tatt inn på RESORT.. Løfter ikke en finger hele dagen. Blir matet klokken 07, 13 og 19 og blir ellers oppvartet fra morgen til kveld. Ikke setter han sammen sitt eget dykkerutsyr. Faktisk bærer han ikke engang sitt eget undervannskamera til båten. Man har da et par båtmenner som kan gjøre denslags oppgaver.

Resorten kalt Bastianos ligger en liten båttur unna byen Bitung på Sulawesi i Indonesia. Stredet det dykkes i kalles Lembeh Strait og er annerkjent for å kanskje å være verdens beste sted for macrofotografering under vann. Grunnet havstrømmer og noen nærliggende vulkaner er det optimale forhold for å finne all verdens kryp.

Dykkingen kan trygt sies å ikke være noe for enhver. Søppelet florerer, få koraller og egentlig mest svart kjedelig sand. Men om man har en god guide, en porsjon tålmodighet og en nerdefaktor på 110 kan man finne de mest merkelige skapninger som ligger kamuflert her. Så her tilbringes dagene mest under vann. To dykk om morgenen, et om ettermiddagen og gjerne et etter det er blitt mørkt også. Faktisk såpass mye at Gri-Nings ører etterhvert har begynt å streike og arbeider for tiden på 35% kapasitet. Så i dag ble det vist moderasjon og bare dykket to ganger...

Legger ved et par snapshots for å prøve å illustrere galskapen.

En fisk vil vel mange si. Så feil kan man altså ta. Det man her fokuserer på er at denne spesielle fisken er infisert av en parasitt. Som man kan se står borret ned i ryggen på den.

Dette må da vel være et bilde av en annemonefisk, også kjent som nemo? Neida, feil igjen. Dette er et bilde av en parasitt. En type som finner veien inn i munnen, spiser opp tungen til fisken(!) før den tar tungens plass og lever et koselig liv som fiskens tunge. Vel 25 fine minutter ble tilbragt på 15 meters dyp liggende foran denne fisken mens jeg bare ventet på at den skulle åpne munnen...... Har ventet lenge på denne sjansen, tro det eller ei!

Blue Ring Octopus har man letet etter i åresvis uten hell, og bestillte den(sammen med mye annet) til guidene når jeg kom. Når man først fant denne skapningen på størrelse med en golfball tilbragte likgodt Gri-Ning 40 minutter i dens selskap. Giftig som fy er den også visstnok.

Som man skjønner. Det har rablet fullstendig for Gri-Ning. Nerdenivået var gale fra før men har toppet seg nå. Når dagens reke blir middagens samtaletema er det grunn for bekymring. På tide Dong-Lee tar ansvar og kommer nedover og får orden på sakene??

Hva gjør Gri-Ning på ?

No e det timer og dager siden vi har hørt fra vår kjære superblogger mr.T .

Skal ikkje slenge under en benk at det kan vær dårlig med internett tilgang i Sulawesi, eller har han fått skrivesperre etter den knallharde åpningen de første ukene?

Skrabl ned eller smør på en kommentar til blogginnlegget her, og vinn en eksklusiv suvenir fra de indonesiske jallamarkedet.

Nå er det forresten bare en ukestid til Dong-Lee inntar østfronten, så da skal våre kjære lesere få noen fantastiske filmproduksjoner å kose seg med fremover.

Sulawesi, Indonesia

Etter at flyet hadde jaget bort de fem geitene som hadde forvillet seg inn på flyplassområdet i Dili, Øst-Timor var det bare for Merpati og sette kursen atter igjen mot Bali, Indonesia. Der ble man jo som vanlig møtt av titusenvis av turister så det var bare å finne et fly bort derifra så fort som bare mulig. Valget falt på øyen Sulawesi med det glimrende flyselskapet Lion air som hadde ledig billett allerde to timer senere. Dette var ingen problem for Luc å fikse. Han fikk jobben i billettluken allerede i en alder av ni grunnet sine eminente engelskkunnskaper. Han kunne over seksti forskjellige ord. Hyggelig type. Og nok et eksempel på at barnearbeid ikke per definisjon er noe negativt.



Luc(9 1/2) viser stolt frem sin nye uniform i Lion Air

Lion Air viste seg forøvrig å være et topp valg. Billig. Ikke ute etter å ta Gri-Nings sårt oppsparte midler i overvekt grunnet dykkerutsyr, og fly som så ut som de var bygget etter krigen. Noe som må være bra av Indonesisk standard. Ikke bare det men undertegnede ble også plassert ved nødutgangen for å være flyvertinnenes høyre hånd i tilfelle skandalen skulle bli et faktum. Der fikk jeg utlevert evakueringsplan samt et religiøst hefte som jeg ble litt usikker på hva jeg skulle med... Jeg tolket det iallefall slik at det var noe jeg skulle lære meg utenat i anledning oppgaven som sikkerhetsansvarlig på denne flygningen. Meldingen lød;

" We seek the help of Allah, the most gracious, the most Mercyful who has bestowed upon us the will and ability to use this aircraft, without whom we are helpless. Verily. God alone we worship and to God alone we shall return. Oh Allah, shower us with your blessings and protect us on this journey forom any hardship or danger"




Allah stilte iallefall opp og fikk oss trygt frem. Takk til han for det.

Klokken 22 landet flyet og Gri-Ning lærte på den tunge måten at hotell ikke nødvendigvis er lett å oppdrive i Manado, Sulawesi på Valentines day klokken elleve om kvelden... Da skal tydligvis disse indonesierne ha sin årlige kosestund. Men til slutt fant man da et værelse som ikke engang noen hunder ville hatt seg i. Koselig det.

Adios Øst Timor

Da var det på tide å si takk og farvel til nydelige Øst-Timor. Prisene var dyre. Regntiden var godt igang og minnet i perioder om Bergen i Oktober. Jentene var ikke noe særlig å titte på for å si det pent. Og dykkingen på denne tiden av året var vel ærlig talt ikke bedre enn middels heller. Likevel var det noe fasinerende med stedet. Lite turister, et veldig hyggelig folkeslag og vakker natur. Vi her i FEATS2 gir tommelen opp og går for en anbefaling. Og hopper på flyet til Bali og derfra videre til Sulawesi i Indonesia.







Ville du sendt dine unger på denne skoleveien?



Christian viser seg som den fødte krokodillespotter







Kvinnene setter stussen i været og gjør det på gamlemåten



Mens mennene selvfølgelig ikke gidder slikt tull og heller kjører nymotens maskineri. Litt innkjøringingsproblemer må man allikevel regne med. Det skulle da bare mangle.



Det slår meg at praktbyggverket i Øst-Timors neste største by Baucau allerede har sett sine beste dager....



Ikke noe klaging og syting over dårlig kollektivtransport her i gården nei.




Jesus viser sin sedvanlige beskjedehet ved å sette opp dette slottet.. Ved siden av rønnene folk bor i. Hver sin smak.




Maslows behovspyramide i praksis.
1. Vann
2. En neve ris
3. Liverpool - Chelsea på Canal+




Familen Nyguen har valgt å spesialisere familiebedriften på de to mest populære produktene i Øst-Timor. Machete og spagettisaus. En uslåelig kombinasjon.



New York er det vel ikke, men shoppingmulighetene i Timor må uansett karaktriseres som gode.

The traveler

kommer på kino sommeren 2011

Gri-Ning on the roadtrip

Da var det klart for turens første road trip og turen gikk denne gang til de østligste delene av Timor. Målet med turen var å prøve dykkingen i nærheten av Jaco island som ligger helt på på spissen av landet i meget uberørt natur. Turens reiseleder Volker har planer om å starte en dykkeresort i området og var interessert i å finne ut hvor han eventuelt kunne begynne å bygge.

Turen var lagt opp etter vanlig tysk presisjon og lite var overlatt til tilfeldighetene. Firhjulstrekker var leid inn, 15 dykketanker stod klar og selv nydelige kjøttboller hadde han grillet kvelden i forveien. Gri-Nings eneste oppgave var å være klar klokken 06.00.

Turen var planlagt fra hovedstaden Dili, forbi den neste største byen Baucau og videre til en liten landsby kalt Com. Vi var litt usikker på veiene oppover da regntiden er i full gang her nede og vedlikeholdet av dem må karakteriseres som hakket dårligere enn i Norge. Selv for oss som er vant med gode vestlandsveier.

Man så tidlig hvor dette bar når man fant kvist i vei. ©Brønnøysunds avis

Bekymringen viste seg fort å være betydelig overdrevet. Veiene var av varierende kvalitet men Volker med erfaring fra det tyske Luftwaffe ledet sine tropper trygt gjennom det meste av hindringer uten de store problemene.

Et mindre ras er da ingen hindring. Tiomoretiske Mesta arbeidere er jo også på saken.

Enda plenty med plass før veien er borte og Volker styrer skuten på sikreste vis.

Volkers far krysset Volga i 43 under artilleriild, så dette blir jo barnemat.

Det positive med å reise i regntiden er at landet er grønt og frodig. Og man får virkelig inntrykk over hvor flott landet virkelig kan fremstå.

Gri-Ning nyter det flotte landskapet og poserer villig som en god turist skal gjøre.

Ved com sluttet veien og det var på tide å finne et overnattingssted for natten. Valget falt på det nydelige Com Beach Resort som hadde det meste av fasiliteter. Gri-Ning valgte å ikke være den sedvanlige gnieren han pleier å være ved å bestille et standard rom, men gikk sporenstreks for den eksklusive utgaven kalt "Superior Cottage with Ocean View". Man lever da tross alt bare en gang.

Overraskelsen var derfor stor da det viste seg at det var noen gamle Notar meglere som hadde skrevet hotellets meny. Ocean view var det jo forsåvidt. Dvs at man kunne se sjøen forbi en vei og gjennom noen trær. Superior Cottage viste seg å være en.....ehhh en ombygget container. Rett og slett en gammel pimpet MAERSK container. Trivelig det. For all del. Men kanskje ikke det man hadde forventet til 70 dollar natten..... Inne i containeren ventet en knallhard seng, en dass som ikke flushet, ingen handkle og en dusj som leverte forfriskende isvann. Men til gjengjeld hadde man strøm fra 7 på kvelden til 7 på morgenen. Så alt i alt et godt valg. Man klager da ikke når man er på tur. Spesielt ikke på en tur i turen.

Gri-Ning nyter livet i Container 109. Utenfor var det iallefall fint

Skuffelsen var rimelig kortvarig da vi slengte oss i bilen igjen og tok et par dykk i områdene rundt og fikk oppleve dykking slik det skal være. Nydelige korallrev og en sikt vi ikke har vært i nærheten av her nede tidligere.

Ettermiddagen ble brukt til å rekognosere området for Volkers resort samt å forhandle med en lokal fisker om å ta oss med til Jaco Island neste dag. En liten robåt skulle gjøre susen og gleden var stor da vi hørte at turen ikke ville ta mer enn tre timer....hver vei.

Volker knipser og noterer. Ingen skal iallefall si at disse tyskerne ikke kan organisere og planlegge.

Er jo på mange måter ikke rart at turen tar tre timer når fiskerne skal dorge hele veien til Jaco!

Lokale ungdommer er glad noe endelig skjer i Com og hjelper gladelig til med lasting og lossing.

To be continued...... Gri-Ning holder Lørdagen hellig og velger å ta seg noen øl heller enn å sitte her og skrive blogg. Håper på forståelse for den avgjørelsen. Plutselig tilbake med mer fjas.

Drar østenfor øst.

Da var det på tide å komme seg så langt øst man kommer seg på Øst-Timor. Bilen er leid inn, dykkertankene lastet ombord og forventet avgang er 05.00. Gri-Ning merker spenningen stige over å dykke der kanskje ingen andre har vært før. Jeg har jo også klart å dra med meg Bergens regnet nedover her så fremkommeligheten på veiene skal også bli meget interessant å se. Man frykter det værste og håper på det beste som det så fint heter. Tok meg en liten spassertur i Dili i ettermiddag og legger ved noen flere bilder for de som liker slikt.


















Ingen skal si man ikke ofrer blod, svette og tårer for bloggen!

Dong-brille Mcmøre Lee

Siden Gri-Ning kobler av her noen dager, så tar McBrille over skuta med lett underholdning nærmeste dagene :-) stå tunet!



- Dong-Lee

Location:Nubbebakken,Bergen,Norge

Liv og røre på stranden

Stor ståhei på stranden foran dykkersenteret i går ettermiddag. Nysgjerrige som vi tross alt er her i FEATS2, var det jo bare å få på seg sandalene å komme seg nedover for å se hva alt oppstyret handlet om. Hundrevis av lokale hadde samlet seg på stranden og hoiet og pekte. Det viste seg at en saltvannskrokodille hadde valgt å berike oss med sitt selskap. Kanskje ikke så spesielt i seg selv, men det er jo sjelden man får så fint besøk...i en hovedstad!

Den var ikke den største av sitt slag men virket trivelig nok til krokodille å være. Den cruiset forbi den amerikanske ambassaden (Der den uheldigvis ikke fikk satt tenna i noe som helst), videre foran dykkersenteret før den stakk til havs da den passerte den kinesiske ambassaden. Et koselig lite avbrekk i en ellers så hektisk hverdag med andre ord.

Tydligvis ikke et helt vanlig syn i Dili og lokalbefolkningen

strømmer til.

Arkivfoto (Panama 2008, men burde vel passe her uansett...)

Vi her i FEATS2 stiller oss meget positive til haier, slanger og andre kryp som man finner under vann men er mer negative til krokodiller. Da spesielt de man finner i havet. De har man litt ekstra respekt for. Så kanskje Gri-Ning finner seg en annen strand å gjøre morgengymnastikken på.

Mens man i Norge krangler om det meste er det godt å se at ting kan gjøres minst like godt andre steder. Debatten rundt monstermast problematikk har rast her nede i ukesvis men man har til slutt valgt å enes rundt et kompromiss. Man har valgt å bygge mastene men har valgt å ikke henge kabler i dem... Positive sider som kan nevnes i den sammenhengen er at det blir billigere samt at helikopterflygerne ikke har en sjanse til å sette seg fast i kablene. På den negative siden må det jo nevnes at man ikke får noe strøm men slik er nå politikken. Man gir litt og tar litt.

Det kan se ut som om det ville blir stille på bloggen et par dagers tid (Om ikke Dong-Lee tar ansvar) da den lokale tyskeren Volker har vært så elskverdig og invitere FEAST2 med på en liten ekspedisjon opp langs kysten her. Han vurderer å sette opp et dykkesenter og trenger da vår ekspertise og selskap i rekongnoserinsprosessen. Gri-Ning sier aldri nei til å komme seg bort fra folk så han hopper selvfølgelig på den muligheten når den blir tilbudt. Planen er å fylle en bil med dykkertanker, proviant, godt humør og deretter ta en 5-6 timers kjøretur opp kysten. Man regner dog ikke med å finne luksus som strøm og interwebb. Eller asfalterte veier for den saks skyld....

Fyldig rapport vil bli gitt nærmere helgen når man forhåpentligvis er tilbake i sivilisasjonen.

I helgen er det forresten karneval her i byen så det er mye å glede seg til her på bloggen om man bare har litt tålmodighet.

Slenger til slutt på noen bilder for våre yngre lesere;

Geir Atle & co beviser at barn på ingen måte trenger en playstations3 for å underholde seg selv. Han viser også at det norske utrykket "man skal ikke sage ned den greinen man sitter på" ikke gjelder i Øst-Timor.

Gri-Ning deler gladelig sin undervannsfotograferingsekspertise med de lokale gutane.

Fredrico har fått ny fotballtrøye og er atter igjen klassens kuleste.

Dykkesenteret. Med besøk fra de lokale FN guttene. Ikke er de Nederlendere heller så man føler jo seg riktig så godt ivaretatt.



Liten grunn til å tvile på hvem som vant dagens fiskekonkuranse. De to andre krummer ryggen i ærbødighet. Som de bør gjøre. Knockout.




FN har fått høre at Titanic endelig er tilgjengelig på DVD og sklir inn på den lokale utleiesjappen.

333 er Volkers faste medisinmann i Dili. Ekspert på vestlig og kinesisk medisin...samt at han er tannlege. Greit å ha alt på et sted sier jeg.

Gri-Ning

Møter lokalt brennarvin

Da var det faktisk kommet inn noen klager på bloggen, tro det eller ei. Solrunn fra Volda mener det ikke går an å ta bloggen seriøst så lenge man ikke engang klarer å skrive rett navn på landet man er i! Her i det vel bare å legge seg flat og love bot og bedring. Offisielt heter det ikke landet lengre Øst-Timor, men derimot Timor-Leste som stammer fra det lokale språket Tetum. Slike feil svekker kredibiliteten på det journalistiske arbeidet som gjøres og skjerping loves.

En mail har også kommet fra Ståle Rinnan fra Nord-Trøndelag som etterlyser mer stoff om de politiske svingningene i Timor-Leste. Vel, det kan man ikke love noe bedring på, men til gjengjeld så har FEATS2 laget en Trøndelag-spesial siden det tross alt er LØRDAG! Så velkommen til testing av det lokale ildvannet(Også kjent som Timor-heimert);

Første utfordring med hjemmebrent Timor style er å få fatt i godsakene. Burde i grunn være en lett oppgave og det er det jo også forsåvidt. Problemet er at det lokale vinmonopolet lett kan forveksles med den Lokale Hydro Texaco stasjonen. Emballasjen til 95 blyfri er også bemerkelsesverdig lik den som brukes på Absolut Timor. Så da har man tre muligheter;

A; Lære det lokale språket og spørre selgeren

B; Fylle på mopeden og se om den går. Hvis svaret er nei, så kan den drikkes

C; Ta sjansen og la det stå til.

Lokale uno X stasjonen

Shell Select

Lokale vinmonopolet! (Og fiskebutikk)

Uansett anbefales det gjøre innkjøpene i edru tilstand.

Brennarvinet var bra det, og kan anbefales. Rund og fin og med en ettersmak som satte en fin piff på det hele. Personlig kunne jeg tenkt litt mer alkohol og litt mindre kokos. Men det blir jo flisespikkeri i den store sammenhengen. Lokale besserwissere sier det også kan være smart å kjøpe godsakene på morgenen da det ikke har fått stå 8 timer under stekende sol gjennom dagen.

Terningen vil ikke bli rullet på alkohol da ledelsen i FEATS2 mener at all alkohol som får deg til å synge Kumba Ya MyLord etter fem drinker fortjener topp anmeldelser.

Gri-Ning out.... Bokstavlig talt.

Ambassadøren har forresten vært på tråden igjen her nede. I en mail til min dykkekollega etterlyser han Gri-Nings navn, kontaktinformasjon og hvor lenge han skal være her. Spørsmålet er da om dette gjøres for at han skal redde Gri-Ning ut om det skulle smelle igjen i Dili, eller om han er blitt instruert av Jens til å holde rede på hva vi driver med. Rett og slett datalagringsdirektivet versjon 2.0. Enda litt usikker på hva som er rett å gjøre......

Gri-Ning gjemmer seg for Jens på dypet......